Hva er forsking

Forskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.

En person som driver med forskning kalles for en forsker. Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universitet, forskningsinstitutter eller andre steder. Ordet forskning brukes ofte synonymt med vitenskap, men de to begrepene kan også ha forskjellige betydninger. Forskning har gjerne et lavere ambisjonsnivå enn vitenskapelig arbeid, og begrenser seg ofte til innsamling av data, mens vitenskapelig arbeid gjerne konsentreres mer om organisering og tolking av eksisterende data.

Forskning finansieres ofte av statlige myndigheter i respektive land, men bidrag fra uavhengige organisasjoner og private bidrar også til finansiering. Også bedrifter kan bedrive eller finansiere forskning.

Forskning deles ofte i to kategorier: grunnforskning og anvendt forskning.

Innhold

[skjul]

• 1 Grunnforskning
• 2 Forskning i henhold til OECD
• 3 Forskningsmetoder
• 4 Forskningsprosessen
• 5 Forskningspublisering
• 6 Se også
• 7 Eksterne lenker

Empiri

Empiri er vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. Empiriske erfaringer er opplevelser som ikke bygger på filosofiske resonnement, men på virkelige erfaringer, undersøkelser og eksperiment.

Empirisme er metoden for å la erfaringsmessige fakta bestemme utformingen av teorien omkring en sak, og er en metode som er vesentlig forskjellig fra f.eks. hypotetisk deduksjon.

En empiriker er en person som mener at det eneste man kan stole på, er det man kan bevise ut fra erfaring. (Jf. David Hume)

(kilde: Wikipedia )

Komentarer på oppgaven fra gruppen og veileder

Forandre problemstillingen til et programm feks, strukturere det inn i en oppgave og se hvordan oppgaven må se ut slik at de andre.

For mulering av trekke ut noe fra IKT biten til et progam, og spisse det ned til vg1 og til skolehverdagen og ikke hverdagen (hvilken nytte kan vgt1 elevene ha av .....)

Hvordan analysere spørreundersøkelsen hva ønsker jeg å av slutte denne oppgaven med ?

Legge det inn på Fronter i Word Dokument, og tenke meg leseren og ikke en som er i ikt hverdagen og universet.

Struktureredet mere for å kunne få tilbakemeldinger, og problemformuleringer.

Nytte verktøy eller lærings effekt.

ITU monitor ligger på itu.no sjekkes ut dette er en undersøkelse som er tatt i oslo skolene.

men hovedsak bruke bloggen som et tanke kart for meg sjøl.

Hvem er oppgaven skrevet til??

hva er gjort på dette området tidligere, hva finnes der fra før?

Siste power point fra leif

Refleksjons notat

Hvor og hvordan innhente nye digitale læringsressurser?

Det finnes flere metoder for å holde seg oppdatert på digitale læringsressurser.

• Personlige nettverk
• Socialbookmarking
• Andre samlinger av bookmerker
• Hyperlenker videre fra relaterte steder
• Blogger
• RSS
• Fagfora

Hvordan analysere og vurdere nye digitale læringsressurser?

For å kunne analysere og vurdere nye digitale læringsressurser må jeg se på:

• Hvilke kriterier det skal analyseres og vurderes ut i fra.
• Hvilken gruppe er dette tiltenkt
• Tilgjengeligheten

Hvordan bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med
andre

Hvordan drive kunnskapsutvikling ved bruk av IKT?

Hvordan drive sammhandling ved bruk av IKT?

- Hvordan foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Hvilke etiske og juridiske vurderinger er knyttet til nettverksjobbing? og hvilke hensyn må jeg ta til disse i min daglige bruk og undervisning med IKT?

Nettvett

Netvett er en fellesbetegnelse på juridiske og etiske rettningslinjer knyttet til nettverksjobbing.

• Forsiden - Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet

• Ung.no - Nettvett

• Nettvett - Forside

• Trygg Bruk - tryggbruk.no

• Rapporter - tryggbruk.no

Dette er noen av de nettressursene jeg benytter i å gjøre mine elever oppmerksomme på hva man må ta hennsyn til når man benytter nett i opplæring og oppgaveløsning, blogger eller på annen måte publiserer noe under sitt eget navn.

Det krever sammtidig at jeg som leder ikke selv bryter og oppfordrer til uetisk eller ulovelig bruk av nettbaserte ressurser.

problemet er hva gjør jeg dersom jeg oppdager at en elev har en film lastet ned på sin pc og deler denne med andre elever?

Skal jeg beslagelegge pc? eller kreve at det blir slettet? ta det opp i klassen og diskutere de etiske rundt piratkopiering og nedlasting?

Eller er dette noe som underholdningsbransjen får ta tak i selv, etter som det er dems problem i og med det er digitalisert?

Skal de gjøre som nrk som har lagt ut nordkalotten 365 som en bittorrent fil som alle kan lastened gratis og i HD oppløsning?

Så lenge ikke underholdnings bransje selv legger det ut til gratis nedlasting kan ikke jeg som leder godkjenne dette men det er selfølgelig på skolen hva de gjør hjemme er litt værre, jeg får bare håpe på at holdnings skapende arbeide gjør at de i allefall tenker seg om en ekstra gang.

Fagfora

I et fagforum samler man flere med samme faglige bakgrunn og deler her sin relevante informasjon og får her tilbakemeldinger og ressurser fra de andre i foraet, forskjellen på dette og en wiki eller en blogg er at disse pleier å være lukket og kun tilgjengelig for de som er blitt bedt inn.

Fordelen med dette er at men kan tørre å dele mere men hver andre etter som dette ikke er tilgjengelig for almenheten.

Ulempen er at det finnes flere som kunne bidratt positivt med kunnskap men som ikke vet om foraet og ikke har noen mulighet å bli med.

Det finnes også foraer som ligger tilgjengelig på nettet men man må bli bedt inn for å kunne delta.

RSS

Dette er et hjelpemiddel for å få oppdateringer fra forskjellige medier, nyheter/nettaviser, blogger, wiki ol. Til mitt eget område der jeg kan samle dem og få beskjed om når det er skjedd noen forandringer på det jeg mottar feed på.

 

Man kan da benytte Google Reader som en slik side, her vil den vise alle forandringer siden du var å leste sist.

Denne tjenesten gjør at istedet for at jeg må sjekke forskjellige nettsider etter oppdateringer, gir de forskjellige nettstedene jeg har ordnet med feeder fra meg beskjed når det har kommet noe nytt.

Hyperlenker

Når man benytter eller ser på nettbaserte ressurser Kan man ofte finne hyperlenke til lignende sider eller verktøy som kan utføre deler eller andre oppgaver, en det den nettressursen man allerede bruker er i stand til.

Fordelen:

Det kan være at denne linken viser veg til en nettressurs som passer bedre personlig, eller til en spessifik oppgave, en den man allerede benytter.

Ulempen:

Man bruker masse tid på å "hoppe" frem og tilbake mellom forskjellige ressurser, i stedet for å konsentrere seg om å løse oppgaven.

Socialbookmarking

Dette kan minne om personlige nettverk men dette er feks

del.icio.us som er en nettressurs der men kan samle alle sine bokmerker på et sted, og ha dem tilgjengelig uansett hvilken pc man bruker, så lenge man har nett tilgang.

Videre kommer den sosiale delen som går ut på at når jeg har en liste med bokmerker kan det være noen andre jeg kjenner eller jobber med som kunne dra nytte av de ressursene jeg har funnet.

Da kan jeg dele denne listen med dem og de kan dele sine bokmerker med meg jeg får da  tillgang på hele deres nettverk med mennesker de deler med og de tilgang på mine slik at jeg nå har et stort bibliotek hvor jeg kan søke på etikketene de har lagt på sine linker og da kansje finne 5 forskjellige ressurser om et emne jeg bare hadde en Link på.

Personlige Nettverk

Dette er hva jeg vil beskrive som en til en nettverk, dvs mennesker jeg har ett personlig forhold til som vet hva jeg holdere på med, eller som jeg vet sitter med kompetanse på ommråder jeg ikke har like stor kompetanse på, og som kommer med forslag på interresante programmer og nettressurser jeg kan dra nytte av i min undervisning eller i mitt nettbaserte arbeide.

Jostein og Bente er en slike ressurspersoner, de deler gjerne sine erfaringer med meg , og jeg med dem.

Fordelen med slike nettverk er at de kansje ser andre bruks områder på en nettressurs en det jeg gjør og vice versa.

De gir også en høyere kvalitet på informasjonen jeg mottar, og den er mere rettet mot mine interesse områder.

Ulempen er at dette er veldig tidkrevende og man kan bruke tid på noe en annen finner veldig bra, som man selv ikke ser poenget med.

Man kan låse seg og ikke se etter andre løsninger etter som du har blitt fortalt at dette er det "beste".

Samhandling med IKT

MSN, Skype, google talk er alle værktøy som benyttes til sammhandling ved bruk av internett, disse tilater at en eller flere kan treffes og dele via chatte sider eller ved bruk av headsett, mic og cam kan prate med hverandre i sanntid og utveksle medinger ol samtidig som man kan sende filer og linker til hver andre for å få direkte respons på disse.

Blogger er en anne type sammhandlingsform, her legger men ut det men ønsker av tekst bilder film lydklipp osv, og så lar man andre lese og komentere på det man har lagt ut, dette kan kreve mere arbeide fra brukeren for å få tilbakemeldinger men man er ikke avhengig av tiden, noe som gir større rom for utvikling og forbedring .

Mail er kansje den mest benyttede typen for sammhandling ved bruk av nettet, men dette er ikke spesielt godt egnet til sammhandling da det tar veldig lang tid å få noe dynamikk på dette.

Man får ofte lenger og mere gjennomtenkte replikker ved bruk av mail en ved bruk av msn hvor man får raske og mer spontane tilbakemeldinger.

Msn,blogg , google doc, wikki er noen av de nettbaserte sammhandlings verktøyene jeg har benyttet undervegs i dette studiet.

blogg og msn er de verktøyene som vi i kollokviegruppen har benyttet til å veilede og sammhandle underveis i dette studiet.

vi samles fast på msn en gang i uken, dette for å være sikker på at vi alle er samlet til samme tidspungt og med en agenda som vi er forberedt på.

Ulempen med dette er at ikke altid kan alle møte, man sitter ikke i samme rummet og må holde flere samtaler i gang sammtidig noe som kan virke fryktlig rotete, man vet ikke hvem som svarte på hva osv.

Det er veldig vanskelig å skrive det man tenker etter som ironi er veldig avhengig av ansikts og kropps uttrykk, samt hvordan man vektlegger ordene.

Blogg leser man og svarer på innlegg etter hvert som de kommer inn.

ulempen er at det kan ta lang tid for at noen leser og svarer på innleggene etter som de er der hele tiden og at det avhenger mere av leseren når han har tid eller ser seg nødt til å komentere, noe som kan gi kort intetsigende komentarer som "Dette ser veldig bra ut" hvilkete ikke gir noe kritisk vurdering .

Kunnskapsutvikling med IKT

Hva er kunnskapsutvikling? Jeg tolker det som læring, at man utvikler kunnskap om et gitt emne er det samme som å lære seg noe.

og da å drive kunnskapsutvikling ved bruk av IKT? må bli hvordan benytte IKT som et læringsredskap i undervisningssituasjoner for å kunne lette læringsutbyttet.

Her har jeg i stor grad benyttet meg av blogger som presentasjonsform og tillegsprogrammer for å hjelpe utformingen, og lette bruken av blogg som et presentasjons medium.

Det å benytte blogger, Google Doc, wiki ol i undervisningen min bidrar til å øke nyskjerrigheten, eller iritasjonen hos mine koleger i min klasse eller i paralell klasser såpass mye, ved siden av at jeg til stadighet prater om google doc og blogg som det mest naturlige i verden, har gjort at de har sett nytten av nettbaserte redskaper, og kommer til meg for å oppdatere seg og starte med å benytte feks blogg i sin undervisning.

Denne måten å dra med koleger på er bedre en å fortelle dem at dette skal dere benytte i undervisningen.

Da er de ikke motiverte og det kommer ikke til å fungere noe serlig, men når elevene ytrer ønske om å benytte det i undervisningen og de selv ser mulighetene fremfor problemene stiller det seg i et helt annet lys.

Tilgjengelighet

Har alle nett tilgang? om ikke hvor og når har de det?

De fleste har nett tilgang men ikke alle, det å jobbe med en blogg feks uten nett tilgang kan være plundersamt, men ved å benytte Windows live writer kan man skrive offline på bloggen og laste det opp når man får nettilgang på pcen.

Blogger

I blogger kan man legge igjenn komentarer på innlegg og på den måten få innspill på nye digitale læringsressurser, dette er en veldig inneffektiv måte å holde seg oppdatert på da det ikke nødvendigvid er veldig mange innom din blogg.

Da er det bedre å selv være aktiv å søke på blogger, eller bruker en Spotter som ser for deg etter gitte emner, og når men finner en som har ønskt innhold, er skrevet slik at man oppfatter den som seriøs, banebrytende eller i teten for sitt fagfelt, tar man å abonerer på RSS feed fra denne bloggen, og benytter en reader slik at du får beskjed fra bloggen om at det er kommet noe nytt her.

Fordelene er at man ikke behøver å være aktiv sjøl men konsentrere seg om det man ønsker og benytte ressursene til å jobbe og sjekke for deg.

Det er flere og flere som benytter blogger i stede for forumer og magasiner, dette for de det går mye raskere, informasjonen i blader er nesten gammel før det kommer på trykk for enkelte arbeidsgrupper.

Implementering i Hverdagen

Her må man se på de forskjellig nettbaserte ressursene hver for seg, noen egner seg bedre til lærere mens andre kan være bedre egnet til elever.

dette har med brukergrensesnittet å gjøre og i hvilken grad de nettbaserte ressursene egner seg til undervisning og til bruk i undervisning.

Lærere må altid benytte de forskjellige nettbaserte redskapene, og mestre disse før man krever at elevene skal ta de i bruk.

I motsatt tilfelle mister man entusiasmen til elevene veldig fort da man ikke kan svare på essensielle spml ommkring den tekte bruken og hvorfor gjøre det på denne måten istedet for ....... osv

Analyse kriterier

Jeg tar utgangspunkt i min egen hverdag og min elevgruppe VG1 elever. Disse har veldig variert datakunnskap men stort sett den samme bruken av nett baserte hjelpemiddeler, det er til spilling, nettsamfunn(nettby) og som oppslagsverk.

Dette gir meg et nogelunde likt utgangspunkt til å benytte forskjellige nettbaserte verktøy i min undervisning.

Om det er for koplisert og for mange valg elevene må forholde seg til Ender det med at kunn de ressursterke på data klarer å ta i bruk verktøyet.

Det beste er nettbaserte ressurser som ikke har mange valg men som kun gir deg det du trenger.

Når man behersker de enkle verktøyene og ønsker utvidete bruksommråder kan man finne nye verktøy som dekker disse behovene, og kansje klare å finne dem og også kunne definere et behov. 

IK-MAT

Hadde i dag en presentasjon på PPT på IK-MAT system, dette for å kunne legge ut informasjonen til elevene på dette emnet vi skal sette i gang med å lage et IK-MAT system og prøve å få dette elektronisk og nettbasert.